Her på berget bruker vi stort sett tre typer tiltak for å senke utslipp:

1. Informasjon om hva som er miljøvennlig atferd

2. Subsidier av miljøvennlige alternativer

3. Avgifter på ulike typer atferd, som kjøring i visse tidsrom

Informasjonskampanjer øker vår bevissthet, men endrer lite på faktisk atferd. Subsidier av miljøvennlige alternativer er effektivt, men har en tendens til å øke det totale forbruket (som total kjørelengde). Økte avgifter rammer de med dårligst økonomi og kan potensielt sett skape sosial uro.

Finnes det andre alternativer for å senke forbruket som har effekt, uten de før nevnte ulempene? Her er et lite tankeeksperiment:

Rasjoneringskortet

Hva om alle fikk en årlig CO2-kvote, og fikk bestemme selv hva den skulle brukes til? Litt som rasjoneringskortene under krigen, men med større fleksibilitet rundt hva lappene kunne brukes til. Og for å drømme litt: understøttet av et system som holder orden på forbruket ditt.

Da må Preben velge mellom guttetur til Thailand og det å ta buss til Hemsedal resten av vinteren. Cathrine må enten ta jenteturen til New York eller droppe kleskjøp ut året.

Kombinasjonen av frihet og tvang

Vi har ulike verdier og setter pris på forskjellige ting. I stedet for å krangle om hva som er «en nødvendig flyreise» kan vi overlate den vurderingen til hver enkelt. Lavere forbruk uten sosial uro.

Det er sikkert et hav av praktiske utfordringer med merking og registrering av forbruk, og sikkert mange muligheter for å lure systemet, men gitt at det lar seg gjennomføre synes jeg det er en besnærende tanke.

Portrait of Jørgen Dalen

Jørgen Dalen

  • Atferdsendring
  • Kundeopplevelse